Det er jo artig å se hvordan ikke-medisinere gjør seg moro av nevrologene… (Ironi !!!)
Jeg er ikke lege selv, men vet såpass som at ME er en meget omdiskutert diagnose. På samme måte som fibromyalgi var på 80-tallet og utbrenthet var på 90-tallet. Ingen hører forøvrig så my eom fibromyalgi lengre, her kan det virke som om utbrenthet og nå ME har overtatt.
Hva nå om vi egentlig snakker om diagnoser noe som er i grenselandet mot psykiatri, hva skjer da? Er det noe mindre alvorlig ? Nei. Man kan dø av sykdom på sjelen, akkurat som man kan av sykdom på kroppen. Men en psykiatrisk diagnose vil desverre oppleves som mer stigmatiserende og derfor kan det være et behov for endel å få en somatisk diagnose istedet.
ME består av en rekke vanskelig verifserbare symptomer. At psykisk sykdom kan «avleire» seg i kroppen vet alle som har opplevd en stor sorg f.eks. Vi vet hva det vil si å ha «vondt i magen» da. Men er det egentlig magen vi har vondt i, eller er det sjelen/sinnet ? Hvor startet problemet ?
Jeg tror mange av oss stiller så store krav til oss selv at vi gjør oss selv syke. Vi skal pokker ta meg være perfekte på alle vis. Perfekte arbeidstagere, vakre, evig unge, tynne, gode mødre, elskerinner, gode venninner, ta oss av familien etc etc. Og noen ganger blir det for mye for oss.
HVIS man nå går utifra at psykiatri er involvert, er jeg enig i at en ME-merkelapp er farlig å sette. Husk at ingen av dere har hatt tilgang til fulle pasientjournaler. Pasientens egenoppfatning av sin egen tilstand er viktig, men hvis man får en somatisk merkelapp istedet for en psykiatrisk vil man jo ikke komme til roten av problemet. Men pasienten vil jo ønske en somatisk diagnose fordi altså desverre, det er lettere å forholde seg til. Disse forferdelige tabuene!
Forøvrig er Thorleiv Svendsen en riktig trivelig fyr ! 😉
